Hva arbeidet du med under ditt utenlandsopphold?

Jeg var så heldig å få jobbe med organisasjonsutvikling for ungdomsavdelingen i Libanon Røde Kors, med base i Beirut. Uteoppdraget besto konkret av tre forskjellige prosjekter. Det ene var utvikling av en nasjonal strategi og endring av organisasjonsstrukturen hvor jeg jobbet tett med med tillitsvalgte og administrasjon på nasjonalt nivå. I tillegg drev jeg, i tett samarbeid med juridisk avdeling, med utforming av en nasjonal klasebombekampanje, samt videreutvikling av ungdomsavdelingens aktiviteter rettet mot regler i krig-aktiviteter sammen med frivillige.

 Hva var din motivasjon for å søke på programmet? 

Jeg hadde veldig lyst til å gjøre en humanitær innsats i felt, utenfor min egen kjente sfære. Jeg hadde allerede brukt flerfoldige timer i felt med Røde Kors og Røde Kors Ungdom her hjemme, og følte et behov for å lære mer om hvordan organisasjonen min fungerer utenfor Norge og få utfordret meg selv i en helt ny kontekst. Dessuten er det jo veldig spennende å møte en annen kultur, og å få bo og jobbe i et nytt land.

Ditt sterkeste minne fra turen? 

Jeg har fått utrolig mange minner og erfaringer, men den sterkeste opplevelsen var nok da det plutselig brøt ut borgerkrigslignende tilstander i Beirut. Min kollega og jeg måtte ligge i dekning på gulvet i leiligheten vår i et døgn før vi kunne evakueres til Damaskus. Det var skremmende å befinne seg midt i et område med kontinuerlige granatsmell, maskingeværsalver og snikskyttere på hustakene. Det var også vanskelig å måtte forlate gode venner på kort varsel. Samtidig var det en trygghet i å være beskyttet av Røde Kors.

Hva fikk du ut av deltakelse i programmet? 

Masse! Det er en skikkelig opplevelse for livet å reise ut som ungdomsdelegat, og en blir utsatt for situasjoner og prøvelser som man ellers kanskje ikke ville fått oppleve. Det er krevende å måtte tilpasse seg en helt annen organisasjonskultur, slik at man kan utforme gode prosjekter og gjøre en innsats som kommer den nye organisasjonen til gode. I tillegg tar det jo en del energi å tilpasse seg en ny sosial, kulturell og språklig kontekst. Alt dette bidrar til mye selvutvikling og gir masse verdifull erfaring og kompetanse å ta med videre, og jeg ville heller ikke vært foruten alle de gode vennene jeg har fått i Libanon.

Hvorfor vil du anbefale andre å søke? 

Fordi det er en unik mulighet til å få oppleve enomrt mye og få nye erfaringer, samtidig som du gjør en viktig humanitær innsats.

Har du lyst til å bli ungdomsdelegat i 2010?

Se linken på høyre side.

Søknadsfrist 17. januar!